Ja ja... vi kom da frem til slutt. etter dekk skifte på campingvogna ved Gedser så var vi på veien igjen. Varmt var det også. Men vi kom da fram. Kjørte hele dagen og kom fram like over kl 22 så det endte med at vi måtte sove på vente plass utenfor Union Lido. Men vi var nr. 2 i køen så vi kom inn kl 0800 neste dag. Heldigvis hadde Berit og Sven Erik holdt av plasser til oss så det var ingen problem med å finne plass. Men du verden så godt det var å komme frem. Varmen var som den pleier så det var bare å få på plass vogna for så å pakke tralle til strand tur. Denne gangen var jeg litt lurere enn i fjor, jeg smurte meg nemlig godt med solfaktor før jeg satte meg i solen!! Lurt!
Dagene på Union Lido gikk unna som bare det. Bading og sol stod på programmet nesten hver dag. Men det var varmt og fuktig i luften, så en ettermiddag dro jeg og Berit ut for å kjøpe Air-condition til vogna vår. Det skulle vise seg og bli litt av en opplevelse. I Italia snakker de nemlig ikke godt engelsk, og når jeg prøvde å spørre om noe svarte de på Italiensk. Prøvde å spørre "english please?" men da fikk jeg kun et "no" til svar. Men til slutt kom det en ung gutt som kunne engelsk for å hjelpe oss. vi fikk kjøpt en bra "maskin" som kostet 199 euro og det er jo super billig. Utfordingen nå var å få den saken ikk i bilen. Vi måtte kjøre rundt senteret og inn ved lagerinngangen. Men igjen, ingen kunne engelsk. Men etter mye latter fra to fnisete norske jenter så fikk vi det til. Tror det tenkte sitt når vi dro, men vi hadde det kjempe moro. Hverdagen i vogna ble en helt annen når det ble litt kjøligere hos oss.
'Etter ni døgn på Union Lido var det på tide å komme seg videre til Kroatia. Heldigvis ble Berit og Sven Erik med oss videre på tur. Det er jo kjempekoselig for store og små. Alle ungene leker så godt sammen og vi voksne har det moro vi også. Det ble en hel dags kjøring til Kroatia, og her er det faktisk varmere enn i Italia. Sommer har vi nok av her så ingen ting å klage på.
Ja da har vi kommet godt i gang på turen. Første dag var litt spennende siden vi måtte rekke fergen fra Gedser kl 21 torsdag kveld. Vi kom oss på veien kl 0928 så vi hadde ikke mye tid til overs. Turen gikk greit, vi hadde mamma i baksetet som tok seg av Herman. Det var nok lurt for han ble litt lei ut over dagen. Men det hadde vi regnet med, han er jo ikke akkurat i en alder hvor kjøring er det morsomste han vet. Men det gikk utrolig bra, mamma lå mer på gulvet enn hun satt i setet. Smokker, flasker og leker havnet fort på gulvet. Godt med en tålmodig bestemor. Vi rakk fergen i god tid, kom faktisk fram en time før avgang, og så var selvfølgelig båten 25 min forsinket. Vi så da var det bare å strekke på bena og få seg litt frisk luft. Vi møtte fam. Strømeng på veien nedover, vi passerte hverandre en rekke ganger. Vi fikk faktisk kjørt Helsingborg-Helsingør fergen sammen med de. De kjørte til Rødby for å ta fergen til Putgarten mens vi tok fergen fra Gedser til Rostock.
Første kjøredag begynte veldig bra, kom oss på veien ca 0930 og hadde mål om et godt stykke nedvoer i Østerrike før vi tok kvelden. Ungene var flinke, men vi var litt spent på hvordan det skulle gå med Herman når vi slapp av bestemor. Da vi hadde kjørt et godt stykke nærmet vi oss Werder og der skulle bestemor gå av for å ta toget videre til Roswita. Vi fant fram til togstasjonen, men det var noe trangt i den lille byen pluss at det var mye veiarbeid inne i byen som gjorde veiene enda smalere. Men vi kom oss ut av byen like hele. Varmt har det også vært i dag. Det har vært opp til 35 grader ute og da kan man selv tenke hvor varmt det ble inne i bilen når vi ikke har air-contiton. Hadde planer om å spise middag like utenfor München, men sjåføren begynte å bli sliten litt før så vi stoppet utenfor Greding som er ca 10 min før München. Det skulle vise seg å bli veldig lurt. Men jeg byttet bleie på Herman etter vi hadde spist, sjekket Thomas tilfeldigvis dekkene på vogna. Det ene dekket på høyre slide var slitt men det andre dekket på samme side var faktisk utslitt. Det var blitt fillete så vi kunne ikke kjøre lenger uten å bytte. Så da var vi veldig glade for at vi akkurat hadde meldt oss inn i NAF. Thomas ringte NAF og de ringte tyske ADAC som kommer å hjelper oss. Så her er vi nå, sitter i campingvogna og venter på at de skal komme med nytt dekk til oss. Så det spørs om det blir Østerrike på oss i dag. Men nå har i allefall alle fått seg en skikkelig pause så de kan det hende at Thomas holder litt lenger i kveld nå som han har fått lang pause, mat, kaffe og kaldt drikke. Vi venter i spenning på hva som skjer neste gang .
